I krisetider søker mennesker sammen. Vi holder rundt hverandre og kjenner oss sterkere fordi vi ikke er alene. Vi så det etter terroren på Utøya og i regjeringskvartalet. Vi så det igjen i sommer, under og etter angrepet ved utestedet London Pub i Oslo. Vi finner styrke i å stå sammen i det vonde. Men hva gjør det med oss når vi ikke har noen å holde rundt? Når utryggheten presser på, og vi føler oss alene? Når vi ikke finner en plass i fellesskapet? Da står vår mentale helse på spill.
Ble alt bra igjen?
Etter to år med pandemi, skulle livet bli bra igjen. Vi skulle slippe å kjenne på uforutsigbarhet, utrygghet, restriksjoner og tap av frihet. Det ble ikke helt slik. Det brøt ut krig i Europa, strømpriser og renter gikk til værs og ekstreme værrapporter satte sitt preg på sommeren. Lærerne gikk ut i streik, og etter knapt å ha vært på skolen i 2 år, fikk mange barn og unge fortsatt ikke starte på skolen når høsten kom.
Ungdom rammes hardt
Ungdommene våre er de som har måttet ta den største støyten både under og etter pandemien. Tap av fellesskap, læring og sosialisering med jevnaldrende, har bidratt til at for mange har terskelen blitt høy for å gjenoppta det sosiale livet. Å møte mennesker ansikt til ansikt er blitt vanskeligere enn å gjøre det via skjerm, og det rapporteres om økt antall av unge, helt ned i barneskolealder, som sliter med skolevegring og ikke klarer å gå på skolen. Kanskje ikke så rart, når årskullene som nå er i sitt siste skoleår på ungdomstrinnet og i videregående, har vært langt unna en normal skolehverdag med fysiske oppmøter. Årets ungdataundersøkelse viser også nye utviklingstrekk knyttet til de unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Kurven er nedadgående, og dette er bekymringsfullt.
Løft blikket!
Vi mennesker trenger hverandre, vi er sosiale individer og flokkdyr. Samhold og tilhørighet er noen av primærbehovene som må dekkes for at vi skal ha det bra. Det er på tide at vi løfter blikket og tar et tak sammen. Tar tak for å motvirke ensomhet, for å hjelpe hverandre gjennom de tunge dagene, for at vår neste skal slippe å være alene med sine bekymringer. For det er nok å bekymre seg over. Det er urolige tider.
Kirken er der du bor
I lokalkirken drives helsefremmende arbeid på mange måter. Fellesskap og tilhørighet er en betydelig ressurs for helsa. Lokalmenighetene har en rekke tilbud, hvor engasjerte voksne jobber for å skape fellesskap for barn og unge. Det finnes ulike tilbud for ulike aldersgrupper. Kirken har samtaletilbud spesielt rettet mot ungdom, både en til en samtaler og samtaler i grupper. Kirkens SOS har opprettet en chatte-tjeneste, for å gjøre det enklere for barn og unge og ta kontakt. De opplever at stadig flere unge søker samtale gjennom chattetjenesten framfor samtale på telefon. Mange steder er kirken åpen på ukedagene. Kirke og kommune løfter sammen, og skaper gode og trygge fellesskap for barn og unge. Kirken er der livet leves, for den enkelte og engasjerer seg i menneskers liv.
Bli med på å markere verdensdagen for psykisk helse!
Markeringen av Verdensdagen for psykisk helse hjelper oss til å våge å snakke om stigma og skam rundt psykiske utfordringer. Den hjelper oss til å løfte blikket og se litt utenfor oss selv og heller se på vår neste. Vi må spørre hverandre, hva kan jeg gjøre for deg? Hva kan jeg gjøre for at hverdagen skal oppleves mindre tyngende? Hva kan jeg gjøre for at du skal kjenne på glede og samhørighet? Mange menigheter står i disse dager sammen med Mental Helse, kommune, lag og foreninger om markeringen av denne internasjonale FN-dagen.
Det er mye å bekymre seg over. Det er urolige tider. Vi må finne sammen igjen, vi må finne styrken i hverandre. Det finnes en kraft i hvert enkelt menneske, og vi har mange ressurser i oss selv for å håndtere kriser og smerte. Vi tåler mye, men vi tåler enda mer sammen. Sammen står vi stødigere i møte med utfordringene. På tvers av organisasjoner, livssyn, landegrenser, kulturer og tradisjoner. Mennesker trenger mennesker. Vi trenger hverandre!
Kari Mangrud Alvsvåg
biskop i Borg